Babyblues og fødselsdepresjon kan skyldes mangel på næringsstoffer og lavt stoffskifte
Etter fødselen stilles store krav til morens tilpasningsevne og ressurser. Det er også grunnen til «ammetåken» som mange nybakte mødre har stiftet bekjentskap med. Imidlertid får mange nybakte mødre dessverre en såkalt babyblues, og cirka 10 prosent utvikler en dypere fødselsdepresjon, som krever umiddelbar behandling. Her bør man alltid fokusere på årsakene, inkludert fødselsforløpet, samt hormonelle, biologiske, sosiale og følelsesmessige endringer. Nybakte mødre trenger også en del næringsstoffer, noe som ofte overses. Her ser vi på relevante kosttilskudd pluss noen andre enkle trinn som har vist seg å ha en positiv effekt på humør og hormonbalanse. Det er også en god ide å få i seg nok av disse næringsstoffene under graviditeten, da det reduserer risikoen for å utvikle en fødselsdepresjon.
Vi har mange forestillinger om hvor flott det er å få barn. Men det kan være en voldsom mental og fysisk opplevelse, og fødselsskader er dessverre forbundet med mye uvitenhet, skam og tabu. Derfor er det mange mødre som ikke søker den nødvendige hjelpen, og det kan få alvorlige konsekvenser. Også for barnet.
Selv om det kan være flere årsaker til en fødselsdepresjon, bør moren alltid få i seg nok av næringsstoffene som er særlig viktige for hjernen, hormonsystemet og nervesystemet. Da har hun også mer å stå imot med.
Hva er babyblues og fødselsdepresjon?
I USA lider 80 prosent av nybakte mødre av babyblues etter fødselen, og rundt 22 prosent utvikler en depresjon i løpet av det første året etter fødselen. Ut ifra befolkningsstudier som har blitt gjort her i Norge de siste 15 årene, er det en klar tendens til at flere nybakte mødre får psykiske plager. Ifølge studiene strever så mange som hver sjette nybakte mamma med psykiske plager etter fødsel.
Babyblues preges av midlertidige humørsvingninger med angst, irritasjon, gråt og tristhet, som vanligvis forsvinner etter noen uker.
Ved fødselsdepresjon fortsetter de negative følelsene i et år eller mer, og symptomene kan tilta og inkludere ett eller flere av følgende:
- Depresjon eller alvorlige humørsvingninger
- Manglende følelser og vanskeligheter med å knytte seg til barnet
- Være redd for ikke å være en god mor
- Følelse av skam og mindreverd
- Trang til å gråte
- For mye eller for liten appetitt
- Sover for mye eller for lite (søvnløshet)
- Overveldende tretthet og mangel på initiativ
- Mangle interesse for aktiviteter som pleier å være morsomme
- Manglende kontakt med mannen, familie og venner
- Intens irritabilitet eller sinne
- Angst og panikkanfall
- Tanker om å skade seg selv eller barnet
- Tanker om selvmord
Mye tyder på at manglende følelse av kjærlighet eller ømhet til barnet, er noe av det vanskeligste å føle på, og disse tankene kan oppstå når som helst i løpet av de første månedene og opptil et år etter fødselen. Dessverre skammer de fleste nybakte mødre seg så mye over sin ufølsomhet, at de ikke søker hjelp.
I noen tilfeller kan en voldsom fødsel utløse PTSD (posttraumatisk stresslidelse), og dette kan føre til noen av de samme symptomene som oppstår ved en fødselsdepresjon.
Hjelp til selvhjelp og profesjonell hjelp
Man må skille mellom forebygging av fødselsdepresjon og hva man kan gjøre for å forhindre at en fødselsdepresjon blir verre. Hvis den nye moren har tegn på fødselsdepresjon, og i verste fall har tanker om selvmord eller å skade sitt barn, bør hun umiddelbart søke profesjonell hjelp. Det er også viktig med annen voksenkontakt, som i tillegg til faren kan inkludere familie, venner og en mammagruppe.
Under alle omstendigheter er det viktig at den nyfødte moren ikke lider i stillhet.
Husk å spise sunt og få nok næringsstoffer
Det er viktig å ha sunne hovedmåltider som stabiliserer blodsukkeret, slik at hjernen får en konstant tilførsel av energi. Ifølge Helsedirektoratet er behovet for vitaminer og mineraler litt større under graviditet og amming, og på markedet er det spesielle tilskudd som ivaretar disse behovene. I tillegg kan følgende handlinger være relevante.
Omega-3 for barnets hjerne og morens humør
Omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som hovedsakelig finnes i fet fisk, er viktige for utviklingen av barnets hjerne og nervesystem. Disse omega-3 fettsyrene er også viktige for morens hjerne og nervesystem, samt humøret. Men i siste del av svangerskapet havner moren lett i underskudd fordi barnets hjerne vokser så raskt og krever mye omega-3. I henhold til en stor dansk kohort studie som er publisert i The American Journal of Clinical Nutrition, kan et utilstrekkelig inntak av omega-3-fettsyrer øke risikoen for å utvikle en fødselsdepresjon.
En placebo-kontrollert studie fra University of Connecticut i USA, har avslørt at tilskudd med omega-3 fettsyrer i form av fiskeoljer som inneholder EPA og DHA, kan hindre depresjon under svangerskapet og etter fødselen. I studien deltok 52 gravide kvinner. Fem dager i uken fikk den ene halvparten av kvinnene kapsler med maisolje, og den andre halvparten fikk kapsler med fiskeolje, svarende til omega-3-innholdet i en halv porsjon av laks, om dagen. Eksperimentet avslørte at kvinnene i fiskeoljegruppen hadde betydelig færre symptomer på fødselsdepresjon og bekymring.
Andre studier viser at det er mindre depresjon i landene der det spises mer fet fisk, som er den viktigste kilde til omega-3.
På den andre siden bør gravide og ammende absolutt unngå rovfisk som tunfisk, ettersom de er høyt oppe i næringskjeden og derfor inneholder mye kvikksølv og andre forurensende stoffer som kan skade fosteret og den nyfødte. I stedet anbefales sild, laks og ansjos fra rene farvann eller tilskudd med renset fiskeolje. Den optimale effekten av fiskeoljer kommer etter bare 4 uker. Det er også omega-3 fettsyrer i oljer fra linfrø og andre vegetabilske kilder, men det er i form av ALA, som er vanskelig for oss å omdanne til EPA og DHA.
Nivået av vitamin D kan forutsi en depresjon
Mangel på vitamin D forekommer hos 27-91% av alle gravide kvinner, avhengig av hvilket land de bor i. Vitamin D er viktig både for barnets utvikling og morens tilstand, da det anses som et hormon som påvirker de fleste celler og vev. Det er også en sammenheng mellom mangelen på vitamin D og depresjon. Det fremgår av en amerikansk studie publisert i Psychiatry Research.
Sommersol er den beste kilden til vitamin D, og det er lett å danne 30-100 mikrogram på en god sommerdag.
Det anbefalte daglige inntaket, ADI, er satt til 10 mikrogram for voksne. Gravide og ammende kan gjerne ta ekstra tilskudd om vinteren, og hele året hvis man ikke får nok sol. I Norge har vi lite sol, og gravide kvinner må derfor være ekstra påpasselige med å få i seg tilstrekkelig vitamin D fra kosten eller fra kosttilskudd.
Siden vitamin D er fettløselig, får vi det best via kapsler der vitaminet er bundet til olje. På markedet finnes det kosttilskudd med 20-80 mikrogram.
Fødselsdepresjon og inflammasjoner
Ved fødselsdepresjon og andre depresjoner har det blitt observert at de hvite blodcellene, monocytter, aktiverer pro-inflammatoriske gener som fører til økt utskillelse av cytokiner.
Pro-inflammatoriske signaler sender uønsket informasjon til nervesystemet, og det er ofte en sammenheng mellom depresjon og hjerneinflammasjon.
Fiskoljer, og spesielt omega-3 form EPA, så vel som vitamin D og selen har anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) egenskaper, men bare om det tas i tilstrekkelige mengder.
Sørg for å få nok vitamin B, og spesielt vitamin B2
En japansk studie har vist at et moderat vitamin B2 inntak kan være beskyttende mot fødselsdepresjon. Gode kilder til vitamin B2 er spesielt innmat som lever, fullkornsprodukter, egg, belgfrukter, frø, kjerner og grønnsaker. Imidlertid bør gravide ikke spise ren lever, da for mye vitamin A kan skade fosteret, men det er greit etter fødselen. I forbindelse med tilskudd, er det best å ta alle B-vitaminene sammen da de samarbeider i kroppen, så ta ikke vitamin B2 isolert.
|
Det er lett å måle nivået av vitamin D og jern, gjennom en blodprøve hos legen. |
Jernmangel er utbredt og ofte oversett
I Norge har om lag 15% av alle kvinner i fertil alder, jernmangel. Dette skyldes særlig blodtap under menstruasjonen, og at de ikke får dekket dagsbehovet gjennom kosten. Tidsskriftet Den norske legeforening, skriver i en artikkel publisert i 2006, at et daglig jerninntak fra kosten hos gravide vanligvis ligger på 10 – 12 mg, og det dekker ikke behovet. Dette er fordi fosteret krever sin andel under veksten, og at de fleste kvinner ikke får i seg nok jernholdig mat gjennom kostholdet. Studier viser at det er en sammenheng mellom jernmangel, anemi og fødselsdepresjon.
Få målt stoffskiftet og få nok selen
Det er svært viktig at stoffskiftet fungerer godt og er godt regulert under svangerskap og fødsel. Men stoffskiftesykdommer er utbredt, og det antas at en halv million mennesker lider av for lavt stoffskifte, ofte uten å vite det.
Postpartum thyroiditis, er en betennelse i skjoldbruskkjertelen som kan forekomme etter graviditet. Det starter som forhøyet aktivitet i skjoldbruskkjertelen (hypertyroidisme), som etter hvert kan føre til lavt stoffskifte, og bli behandlingskrevende. For lavt stoffskifte kan føre til ekstrem tretthet, depresjon, kuldefølelse, forstoppelse, håravfall og mange andre symptomer. Mye tyder på at manglende selen øker risikoen for lavt stoffskifte.
Jordsmonnet i Europa er generelt fattig på selen, og gjennomsnittlig daglig selen inntak for norske kvinner er under den daglige anbefaling på 40 til 60 mikrogram. I tidligere forsøk med stoffskifte-pasienter er det blitt gitt 200 mikrogram selen, med positive resultater.
To større danske forsøk er nå i gang på fire sykehus, der man undersøker effekten av selen på utbredte stoffskiftesykdommer. Mye tyder nemlig på at tilskudd med selen kan forbedre stoffskiftet, både i behandling og ved forebyggelse av stoffskifterelaterte sykdommer. Selen inngår i cirka 30 forskjellige selenoproteiner som har mange funksjoner, blant annet regulering av stoffskiftehormonene. I valget av kosttilskudd bør man velge produkter med selengjær, som har størst likhet med selenvariasjonen i et selenrikt kosthold.
Jod har også en avgjørende betydning for stoffskiftet.
| Graviditet og amming krever flere viktige næringsstoffer, og det er alltid viktig å få nok til å dekke behovet. Ikke bare for å sikre fosterets utvikling, men også i løpet av fødselen og for morens velvære. |
Amming og hudkontakt styrker kjærlighetshormonet oksytocin
Morsmelk inneholder en unik sammensetning av næringsstoffer med alt hva den nyfødte trenger. En studie som er publisert i The International Journal of Psychiatry in Medicine, viser at kvinner som ammer, reduserer risikoen for å utvikle fødselsdepresjon, og at denne effekten opprettholdes i de fire første månedene etter fødselen. Det viser seg også at en nybakt mor skiller ut store mengder av hormonet oksytocin, når barnet får krabbe rundt på magen i sitt eget tempo, og selv søker etter brystet. Ifølge professor i fysiologi Kerstin Uvnäs Moberg er denne hud-til-hud kontakten etter fødselen ekstremt viktig, fordi det øker melkeproduksjonen, har en avslappende effekt, og hjelper morens evne til å få kontakt med barnet sitt.
Utskillelsen av oksytocin fører samtidig til at den nybakte moren føler seg belønnet og føler glede når hun er i kontakt med sitt barn. Mye tyder på at morsfølelsen mer skyldes hormoner enn instinkt.
Men oksytocin er også et flyktig hormon og ulike stressfaktorer kan forstyrre produksjonen eller slå den av etter fødselen. Det kan blant annet være bruken av syntetisk oksytocin (Syntocinon) som fremmer sammentrekningene, samt epiduralblokader og keisersnitt, eller bare en times separasjon rett etter fødselen, som kan hemme produksjonen av oksytocin. Hvis fødselen har vært komplisert, eller hvis moren ikke kan amme barnet sitt, er det i alle fall viktig at hun søker mye hudkontakt med barnet, da de begge trenger det. Heldigvis er det også mulig å danne normale nivåer av oksytocin, selv om fødselen har vært komplisert.
|
Oksytocin blir også kalt kjærlighetshormonet og vi trenger det gjennom hele livet. Produksjonen styrkes blant annet ved hudkontakt og klem over 30 sekunder. |
Mosjon
Trening kan forebygge og lindre depresjon, da det kan fremme produksjonen av forskjellige lykkestoffer som serotonin, fenyletylamin og endorfiner. En metaanalyse som inkluderte 16 studier og 1.327 nyfødte mødre, har vist at lett til moderat aerob trening kan lindre milde til moderate symptomer ved en fødselsdepresjon. Det er derfor ingen grunn til hard trening, og det kan ofte være mer fordelaktig, for eksempel hvis du går en lang tur med barnevognen hver dag.
Å skjemme bort seg selv og finne tid til avslapning
Som nyfødt mor har du ikke mye tid til deg selv. Men det er viktig å finne noen pusterom der du kan lade opp og gjøre noen avslappende aktiviteter som å lytte til musikk eller meditere. Det er viktig å lytte til kroppens signaler og hvile så mye som mulig. Og kanskje la vasketøyet flyte og la andre få lov til å gi en hjelpende hånd.
Kilder:
Mayo Clinic. Postpartium depression
Marin Strøm et al. Fish and-long-chain n-3 polysaturated fatty acid intakes during pregnancy and risk of postpartum depression: a prospective study based on a large national birth cohort. The American Journal of Clinical Nutrition. 2009
https://academic.oup.com/ajcn/article/90/1/149/4596838
Denise Mann. Omega-3s May Cut Risk of Postpartum Depression. WebMD 2011
https://www.webmd.com/baby/news/20110412/omega-3s-may-cut-risk-of-postpartum-depression#1
Su KP, et al. Omega-3 fatty acids for major depressive disorder during pregnancy: results from a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. J Clin Psychiatry. 2008
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18370571
Liam Davenport: Vitamin D Levels Predict Depression. Medscape Medical News 2015
https://www.medscape.com/viewarticle/842008
Rapaport MH et al. Inflammation as a predictive biomarker for response to omega-3 fatty acids in major depressive disorder: a proof-of-concept study. Molecular Psychiatry 2015
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4581883/
Miyake Y. Dietary folate and vitamin B12, B6 and B2 intake and the risk of postpartum depression in Japan: the Osaka Maternal and Child Health Study. J Affect Disord 2006
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16815556
Azita Goshtasebi et al. Association between Maternal Anaemia and postpartium Depression in Urban Samble of Pregnant women in Iran. J Health Popul Nutr 2013
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3805890/
The chronic autoimmune thyreoditis quantity og life serum trial (CATALYST): Study protocol for a randomized controlled trial
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1745-6215-15-115.pdf
Selenium supplementation for patients with Graves’ hyperthyroidism (the GRASS trial): study protocol for a randomized controlled trial
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1745-6215-14-119.pdf
Drutel, A et al: Selenium and the thyroid gland: more good news for clinicans. Clinical Endocrinologi 2013
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23046013
Hamdan A, Tamim H The relationship between postpartum depression and breastfeeding. Int J Psychiatry Med 2012
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22978082
Connie Mikkelsen. Værn om det sky hormon. Jordemoderforeningen. 2012
http://www.jordemoderforeningen.dk/tidsskrift-for-jordemoedre/singlevisning/artikel/vaern-om-det-sky-hormon/
McCurdy AP el at. Effects of Exercice on Mild-to-Moderate Depressive Symptoms in the Postpartium Period: A Meta-analysis. Obstet Gynecol. 2017
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28486363
Jens Urth. Hjernen vokser hos nybagte mødre. Videnskab.dk 2010
https://videnskab.dk/krop-sundhed/hjernen-vokser-hos-nybagte-modre
https://www.netdoktor.dk/sygdomme/fakta/foedselsdepression.htm
Pernille Lund. Har du problemer med dit stofskifte. Ny videnskab 2015
