Det er betennelsestilstander og ikke kolesterol som forårsaker hjerte- og karsykdommer

Det finns ingen grunn til ikke å spise egg, kjøtt, reker, smør og andre kolesterolrike matvarer. Amerikanske retningslinjer for kosthold har nå friskmeldt matvarer som inneholder kolesterol. Mange forskere hevder at det egentlige problemet med åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer er betennelsestilstander og mangler på enkelte viktige næringsstoffer. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på faktorer som vi vet kan forårsake inflammasjoner i kroppen, samt å ta de nødvendige skritt for å sørge for et godt kretsløp gjennom et sunt levesett og eventuelle tilskudd.

Kolesterol er nå frikjent i amerikanske kostholds anbefalinger, men ikke sukker

I følge de offisielle amerikanske retningslinjer for kosthold fra 2015 til 2020 (Dietary Guidelines for Americans), har de gamle advarsler om kolesterol blitt trukket tilbake ved å kunngjøre: "Kolesterol regnes som et ikke-farlig næringsstoff". I de samme amerikanske retningslinjene legger man, som noe nytt, restriksjoner på sukker. Dette inntaket bør, som i de norske kostanbefalingene, ikke overstige 10% av kaloriinnholdet i kosten. Ifølge flere kostholdseksperter er denne grensen fortsatt for høy, da vi vet at for mange karbohydrater kan skape grobunn for høyt kolesterol og betennelsestilstander.

Visste du at åreforkalkning kan forekomme ved både høyt og lavt kolesterol?

Anti-inflammatorisk medisin reduserer risikoen for hjerteinfarkt

En ny placebokontrollert studie, som ble støttet av legemiddelfirmaet Novartis Pharmaceuticals, har vist at pasienter som ble behandlet med anti-inflammatoriske medikamenter (som ikke senket kolesterolnivået), var mindre utsatt for å dø av slag og andre hjerte- og karsykdommer. Studien som ble gjennomført ved Brigham and Women Hospital i Boston, USA, er resultatet av 25 års forskning på hjerte- og karsykdommer. Det deltok 10.000 pasienter som tidligere hadde hatt et hjerteinfarkt og som hadde vedvarende forhøyede nivåer av C-reaktivt protein, CRP, som er en markør for betennelsestilstander.
For å teste hypotesen om hvorvidt det er betennelser som forårsaker livstruende hjerte- og karsykdommer, utviklet det farmasøytiske selskapet en meget dyr medisin, Canakinumab, som hemmer inflammasjon uten å påvirke kolesterolnivået. Som nevnt kunne medisinen redusere risikoen for hjerteinfarkt og behovet for bypass operasjon, men hadde dessverre den bivirkning at immunsystemet ble for svakt, noe som resulterte i fatale infeksjoner. Forsøket ble nevnt i Forbes Magazine i august 2017.
Hypotesen om at det er betennelser som ligger til grunn for åreforkalkninger og en rekke andre sykdommer, er ikke ny. Den farmasøytiske industrien ser naturligvis store muligheter i å utvikle dyre patenterte legemidler, men det er bedre å forebygge og bekjempe den underliggende årsaken til inflammasjoner, med naturlige midler som kosthold og livsstil. Dette er tross alt ikke forbundet med bivirkninger. På denne måten kan man også forebygge en lang rekke av andre sykdommer.

Visste du at arteriosklerose (åreforkalkning) er den vanligste årsaken til hjerte- og karsykdommer og død?

Hvordan forårsaker inflammasjoner og de frie radikalene åreforkalkning?

Kolesterolet sirkulerer i blodet som LDL-kolesterol (Low Density Lipoprotein), som hovedsakelig kommer fra leveren og ut til cellene, og HDL-kolesterol (high density lipoprotein), som i hovedsak er på vei tilbake til leveren.
Som nevnt er kolesterolet livsviktig og det er først farlig når det blir angrepet av de frie radikalene. Dette er noen aggressive molekyler som er et biprodukt av vår eget åndedrett, og mengden økes mye ved infeksjoner, forgiftninger, røyking, stress og aldringsprosesser.
Vårt eneste forsvar mot de frie radikalene er forskjellige typer antioksidanter som vitamin A og C, selen, sink, mangan og forskjellige plantestoffer, som vi får gjennom kosten.
De frie radikalene skaper grobunn for lokal irritasjon av endotelet, det tynne lag som forer innsiden av våre blodkar. LDL-kolesterolet fungerer som et slags plaster på såret, men hvis det er mangel på antioksidanter, er det fare for at kolesterolet også angripes av de frie radikalene så det oksideres og harskner. Cellene i endotelet reagerer på den lokale irritasjonen ved å tiltrekke immunsystemets makrofager, som "spiser" det oksiderte og skadede LDL-kolesterolet.
Det oksiderte kolesterolet avleires i åreveggen i form av såkalte skumceller, for å forhindre ytterligere skade. Imidlertid kan vedvarende irritasjon til slutt legge så mye kolesterol i åreveggen at årene blir tettere og tettere, og hvis blodet ikke lenger kan passere, oppstår det en blodpropp.
I det følgende kan derfor lese mer om hvordan de frie radikalene og inflammasjon kan skyldes for mange karbohydrater, insulinresistens, overdreven livvidde, paradentose, bakterier, tobakk, mat matallergier, for mye jern og kalsium eller mangel på næringsstoffer som omega-3, Vitamin D, magnesium og selen.

Karbohydrater, insulin og inflammasjoner

I tråd med årtiers kolesterol- og fettkampanjer, har folk begynt å spise mer karbohydrater og lettprodukter. Men de mange karbohydratene, spesielt de raffinerte som hvitt mel, hvitt sukker og søtningsmiddelet maissirup eller HFCS (high fructose corn syrup), forårsaker alvorlige svingninger i blodsukkeret og utidig sultfølelse. Over tid kan for mye karbohydrater utvikle insulinresistens, hvor cellenes evne til å absorbere glukose blir kronisk redusert.
Insulinresistens fører til økt insulin, som igjen fremmer inflammasjoner, og tilstanden er en del av det metabolske syndrom, som dessuten karakteriseres av en epleformet kropp samt høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Metabolsk syndrom er en forløper for diabetes type 2, og begge forhold sprer seg som en epidemi.
Når kolesterolnivået er forhøyet i forbindelse med insulinresistens, metabolsk syndrom og diabetes type 2, er det primært på grunn av inntak av for mange karbohydrater, som belaster både blodsukkeret og leveren.

Visste du at høyt kolesterol ofte er forårsaket av ustabilt blodsukker og kronisk forhøyet insulin?

Livvidde og inflammasjoner

De fleste overvektige har vanligvis en livvidde som er for stor. Men det er også mange normale, eller slanke, som har for stor livvidde og kalles for tynnfeite.
Det overflødige bukfettet avgir stoffer som kan forårsake betennelser og kretsløpsproblemer, diabetes type 2 og mange andre sykdommer.
Som regel bør kvinnens livvidde være mindre enn 80 cm og menns livvidde mindre enn 94 cm. Selvfølgelig kan faktorer som høyde og etnisitet spille en rolle. Det er også viktig at livvidden måles på samme sted hver gang, og det er vanligvis to centimeter over navlen.

Åreforkalkning, bakterier og inflammasjoner

I forkalkede arterier har man funnet rester av femti forskjellige bakteriestammer og flere forskjellige virusarter, dette finner man vanligvis ikke i normale arterier.
Bakteriene kommer fra tarmfloraen eller munnhulen på grunn av lekkasjer eller riper. Paradentose utgjør en særlig høy risiko.
Det er immunsystemets oppgave å bekjempe bakterier, og de hvite blodceller bruker de frie radikalene som ammunisjon. I fravær av antioksidanter, er det fare for at de frie radikalene også angriper kolesterolet, så det blir harsk og skaper grobunn for åreforkalkning.
Hvis immunforsvaret er for svakt, kan det oppstå en liten byll på arterieveggen, og hvis byllen brister, tømmer den automatisk sitt innhold av bakterier og toksiner. Dette kan føre til at det dannes en blodpropp langs åpningen av arterieveggen.

Tobakk og annen røyk

Ved røyking, vannpiper og andre typer røyk, opptas det kaskader av de frie radikalene i blodet, som blant annet kan angripe kolesterolet. Tobakk inneholder over 4000 forskjellige stoffer, inkludert kadmium, bly og andre kreftfremkallende stoffer, som er noe av det mest skadelige for kretsløpet og helsen som helhet.

Matvareoverfølsomhet

Tarmslimhinnen kan bli utett om mikrofloraen er i ubalanse på grunn av antibiotika, usunn kost, eller om man har tatt en del smertestillende medisiner. I tillegg til bakterier, kan også delvis ødelagte proteiner trenge inn i blodet, og immunsystemet kan reagere på samme måte som ved infeksjoner og skape kronisk inflammasjon. Mye tyder på at korn (spesielt gluten), meieriprodukter (spesielt proteiner som kasein) og belgfrukter, kan være ansvarlige for utviklingen av inflammasjoner og andre ubehag hos utsatte personer. Fenomenet kalles utett tarm syndrom (leaky gut syndrome).
Ved utett tarm handler det først og fremst om å eliminere de matvarer som provoserer immunsystemet, samt forsterke tarmslimhinnen og normalisere mikrofloraen med fermenterte produkter og melkesyrebakterier.

Jo mer sol og vitamin D, desto mindre inflammasjon

Vitamin D, som bidrar til opptak av kalsium, påvirker også immunforsvaret, kretsløpet og mange andre funksjoner. Forskere fra National Jewish Health i Denver, USA, har oppdaget hvordan vitamin D hemmer inflammasjoner via molekylære mekanismer, og at evnen er avhengig av mengden vitamin D i blodet. De beste antiinflammatoriske resultater registreres ved verdier over 50 ng/ml.
Over tid har flere studier vist at vitamin D er av stor betydning for kretsløp og blodtrykk. Når vi tenker på at middelhavskosten er forbundet med færre kretsløpssykdommer, må vi også huske på at befolkningen på de breddegradene vanligvis får mye mer vitamin D fra solen.

Visste du at cirka 50% av den norske befolkningen ikke har nok vitamin D i blodet, eller lider av avgjørende mangler?

Hvor mye vitamin D trenger vi?

Sommersol er den viktigste kilden til vitamin D, men selv om vi følger de offisielle kostholdsrådene, er det vanskelig å få nok vitamin D gjennom året. Vanlige vitaminpiller inneholder bare 5 mikrogram, som er anbefalt daglig inntak (ADI). Men mange forskere peker på at vi trenger mye mer for å være tilstrekkelig dekket.
Vitamin D er et fettløselig vitamin og derfor får vi den beste utnyttelsen av kosttilskudd i kapsler, der vitamin D er bundet til olje. Det er trygt å ta sterke kosttilskudd med 30-80 mikrogram vitamin D.

Visste du at vintersolen er for lav til at vi kan lage vitamin D selv?

Nobelpristagere avslører hvordan fettsyrer regulerer inflammatoriske prosesser

Biokjemikerne Bergström, Samuelson og Vane mottok i 1982 Nobelprisen i medisin for deres undersøkelse av de hormonlignende stoffene kalt prostaglandiner, som regulerer kroppens inflammatoriske prosesser.
De forskjellige prostaglandiner er dannet av omega-3-fettsyrer, som vi får spesielt fra fet fisk, så vel som omega-6 fettsyrer som vi får fra planteoljer.
I grove termer fremmer omega-6 formen AA inflammasjoner, mens omega-3 formen EPA, hemmer inflammasjoner.
Det moderne vestlige kostholdet har ofte et forhold mellom omega-6 og omega-3 på 20:1, noe som fremmer inflammasjoner. Det antas at det optimale forholdet er 4:1 eller enda lavere.

Fiskeoljer er ofte den beste kilden til EPA, som hemmer inflammasjoner

På våre breddegrader, og siden steinalderen, har den viktigste kilden til omega-3 og EPA vært fisk og skalldyr. Det er grunnen til at mange har problemer med å omdanne linfrøolje til omega-3-form ALA, siden evolusjonen ikke har hatt bruk for den høye enzymaktiviteten som kreves til dette.
Terapeutisk dosering av fiskeoljer ligger på 2 til 4 kapsler daglig, noe som tilsvarer omega-3-mengden i en ½ til 1 laksebiff (når laksen har spist maritim mat).

Dansk forskning viser at selen hemmer inflammasjoner

Ved inflammasjoner er immunsystemet overaktivert. I denne forbindelse er interlukin-6 et stoff i kroppen som virker betennelsesfremmende og man har observert større mengder av dette stoffet ved selenmangel. Samtidig hemmer selenholdige GPX-proteiner interleukin-6, og dermed betennelsestilstander. Dette fremgår av et forsøk fra Aarhus Universitet, der man så at tilskudd med selen stimulerte GPX-aktiviteten hos giktpasienter.
Ulike selenholdige proteiner virker også som kraftige antioksidanter som nøytraliserer de frie radikalene, og dermed beskytter kolesterolet og kretsløpet. Men selv om vi spiser sunt og variert, kan det være vanskelig å få nok selen. Dette skyldes delvis at jordsmonnet inneholder mindre mengder med selen nå, enn tidligere.
Selenet er en del av ca. 30 forskjellige selenoproteiner, og i forbindelse med tilskudd er det en fordel å velge selen som inneholder mange forskjellige selenforbindelser.

Kosttilskudd med magnesium hemmer inflammasjoner

Forskere fra Mexico, Iran og Australia har samlet data fra en rekke studier med fokus på proteinet CRP, som er en markør for betennelsestilstander i kroppen. Ifølge forskerne kan tilskudd med magnesium gi en betydelig reduksjon av dette proteinet. Ettersom magnesiummangel er utbredt kan det være bra å gi magnesiumtilskudd i behandlingen av inflammasjoner, da disse skaper grobunn for utvikling av åreforkalkning, benskjørhet og mange kroniske sykdommer.

OBS: Forholdet mellom magnesium og kalsium må være i balanse

Magnesium fungerer som cellemembranenes dørvakt. Det sørger for at 99% av kroppens kalsium slipper inn i cellene til knokler og tenner, mens veldig lite slipper inn i bløtvev som for eksempel musklene. Om vi har for lite magnesium i systemet vårt, har vi ingen styring på hvor kalsiumet havner.
Det antas at det molekylære grunnlaget for betennelser kan være forbundet med et overskudd av kalsiumioner i cellene i bløtvevet, inkludert endotelet i blodårene. Dette stresser cellene slik at de frigjør ulike pro-inflammatoriske stoffer. På grunn av dette samspillet mellom magnesium og kalsium i cellene, er det viktig at forholdet mellom dem er i balanse.
Forholdet mellom kalsium og magnesium bør normalt være rundt 2:1. Anbefalt daglig inntak (ADI) i Norge er 800 mg kalsium for både kvinner og menn, og 280 mg magnesium for kvinner og 350 mg magnesium for menn. Nordiske undersøkelser viser at kostholdet inneholder 3 til 5 ganger mer kalsium enn magnesium. I Asia, der flertallet av befolkningen ikke spiser meieriprodukter men mer grønnsaker, er forholdet nærmere 1: 1, tilsvarende 500 mg kalsium og 500 mg magnesium. Mye tyder nå på at denne fordeling ikke bare er bedre for skjelettet, men også for å forebygge inflammasjoner, åreforkalkning og et stort antall kroniske sykdommer, som er mindre vanlige i Asia.
Man bør også huske å få nok vitamin K2, som leder kalsium vekk fra blodet og bidrar til å få det inn i bein og tenner.

Q10 beskytter kolesterolet under transporten i blodbanen

Q10 er et koenzym som har betydning for cellenes energiomsetning og som antioksidant. Faktisk er det kolesterolet som bærer Q10 rundt i blodbanen, og dermed er Q10 med på å beskytte kolesterolet mot de frie radikalene og oksidering.
Vi danner selv det meste av det Q10 vi trenger, men mengden reduseres gradvis fra fylte 20 år, og mange merker det etter 50-års alderen, i form av fallende vitalitet. Celler og kolesterol blir også mer utsatt for de frie radikalene, selv om det ikke merkes direkte.
Studier har vist at tilskudd med Q10 kan senke blodets innhold av interleukin-6, som er en markør for inflammasjoner.
Ettersom vi sliter med å ta opp Q10 fra tilskudd, kan det være hensiktsmessig å velge produkter av god kvalitet og der dokumentasjon er tilgjengelig.

Kolesterolsenkende medisin og Q10

Kolesterolsenkende legemidler, også kalt statiner, er svært kontroversielle. Ettersom statiner hemmer dannelsen av Q10, bør man alltid ta minst 100 mg med Q10 daglig for å redusere bivirkninger som tretthet, konsentrasjonsproblemer, ømme muskler og impotens. Man bør også ta Q10 tilskudd fordi det er en viktig antioksidant som nettopp beskytter kolesterolet.

Unngå for mye jern

Jern er viktig, men siden mineralet også er en katalysator for dannelsen av de frie radikalene, bør det bare tas i passende mengde.
Det antas at høyt inntak av jern (spesielt gjennom kjøtt og kosttilskudd) kan øke risikoen for betennelser, åreforkalkning og blodpropper. Derfor bør personer uten jernmangel ikke ta tilskudd med høyere innhold enn i en vanlig vitaminpille.

Kilder:

Harlan Krumholz. Inflammation: Is it the New Cholesterol? Pharma & Healthcare medicine. August 2017
https://www.forbes.com/sites/harlankrumholz/2017/08/27/inflammation-is-it-the-new-cholesterol/#1aa491905b05

http://edition.cnn.com/2016/01/07/health/2015-dietary-guidelines/

http://www.liv.dk/undervisning/elever/paa-tvaers-af-naturvidenskab/materiale/hvad-indeholder-cigaretroegen/de-kemiske-forbindelser-i-roegen

Johns Hopkins Medicine. Calciumsupplements may damage the heart. ScienceDaily. 2016
https://www.sciencedaily.com/releases/2016/10/161011182621.htm

Andrea Rosanoff et al. Essential Nutrient Interactions: Does Low or Suboptimal Magnesium Interact with Vitamin D and/or Calcium status. Advances in Nutrition 2016
http://advances.nutrition.org/content/7/1/25.full

Mark J Bolland et al. Vascular events in healthy older women receiving calciumsupplementation: randomised controlled trial. BMJ 2008
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2222999/

L-.E. Simental-Mendia et al. Effects of magnesium supplementation on plasma C-reactive protein concentrations: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Current Pharmaceutical Design. 2017
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28545353

Stephen Daniels. Magnesium supplements show potential anti-inflammatory effects: Meta-analysis. 2017
http://www.nutraingredients.com/Research/Magnesium-supplements-show-potential-anti-inflammatory-effects-Meta-analysis

Aya Mousa et al. Effect of vitamin D supplementation on inflammation: protocol for a systematic review. BMJ Open 2016
http://bmjopen.bmj.com/content/6/4/e010804.full

National Jewish Health. How vitamin D inhibits inflammation. ScienceDaily 2012
https://www.sciencedaily.com/releases/2012/02/120223103920.htm

Hoffmann Peter R et al. The influence of selenium on immune responses. Mol Nutr Food Res. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3723386/

Uffe Ravnskov. Kolesterol – myter og realiteter. Hovedland 2008

Pernille Lund. Q10 – fra helsekost til epokegørende medicin. Ny Videnskab 2014

Pernille Lund. Sådan får du styr på dit blodsukker og din vægt. Ny Videnskab 2013

Pernille Lund. Immunforsvarets nye ABC. Hovedland. 2012