Kvinner med svake benmuskler har større risiko for å utvikle leddgikt i kneet
Ifølge en ny studie har kvinner med svak lår- og hamstringsmuskulatur, en økt risiko for å utvikle leddgikt i kneet. Det er naturligvis viktig å forebygge ved å styrke benmuskulaturen, få nok næringsstoffer og ta sikte på en normal vekt. Hvis man allerede har fått sykdommen, kan tilskudd med glukosamin være en effektiv behandling. For å få den beste effekten bør man velge et glukosaminprodukt basert på glukosaminsulfat, fremstilt som legemiddel.
Det antas at halvparten av personer over 40 år og at alle over 60 år er mer eller mindre rammet av slitasjegikt, også kalt osteoartrose. Sykdommen utvikles over mange år og det er mange som enten ikke har smerter i det hele tatt, eller merker at smerten varierer i styrke med forverring om vinteren, om morgenen eller ved belastning av det berørte leddet. Ettersom slitasjegikt rammer de fleste, er det en fordel å vite mer om sykdommen og hvordan den kan forebygges og behandles.
Svake benmuskler gir kvinner opptil 47% større risiko for slitasjegikt i kneet
Ifølge den nye studien, publisert i tidsskriftet Arthritis Care and Research, bør kvinner være spesielt oppmerksomme på å styrke benmusklene sine med fysisk trening. Studien viste at kvinner som manglet styrke i de fremre lårmusklene, Musculus quadriceps, har 47% større risiko for å utvikle slitasjegikt i kneet, sammenlignet med kvinner som har sterke lårmuskler. Tilsvarende hadde kvinner med svake hamstringsmuskler 41% større risiko for å utvikle slitasjegikt i kneet. Studien involverte 161 voksne med slitasjegikt og 186 voksne uten slitasjegikt. Både menn og kvinner deltok, og forskerne fant ikke den samme sammenhengen mellom muskelstyrke og slitasjegikt hos de mannlige deltakere. Dette indikerer at det kan skyldes hormonelle faktorer.
Visste du at slitasjegikt i kneet også kan forårsake smerte i hofte og rygg, eller hodepine, på grunn av uregelmessig gange eller holdning?
Overgangsalder og redusert østrogen påvirker muskelstyrken
Som nevnt øker risikoen for slitasjegikt vanligvis med alderen. Når kvinner kommer i overgangsalderen minsker nivået av det kvinnelige hormonet østrogen, som har en beskyttende effekt på hjertet og musklene. Den fallende østrogenproduksjonen kan føre til nedsatt muskelfunksjon. Derfor er det spesielt viktig at kvinner holder seg i form etter overgangsalderen. Vi vet også at fysisk aktivitet har mange av de samme positive effektene som østrogen. Så for å forhindre slitasjegikt i kneet er det spesielt viktig å holde seg i form, og da spesielt å styrke lårmusklene.
Ifølge forskere spiller også vekten en rolle for utviklingen av slitasjegikt i knærne, og det skyldes naturligvis den ekstra fysiske belastningen fra overskytende kilo. Derfor bør man ta sikte på å holde en normal vekt.
Visste du at den fysiske aktiviteten har mange av de samme positive effektene som østrogen?
Vitamin D og Q10 kan bidra til å optimalisere muskelstyrken
En nylig studie fra University of Birmingham viser at økte nivåer av aktivt vitamin D kan bidra til å optimalisere muskelstyrken. Derfor trenger vi sommersol, selvfølgelig uten å bli solbrente. Noe vi ikke har så mye av her i Norge om vinteren, og derfor anbefaler mange forskere å ta ekstra tilskudd av vitamin D i vintersesongen.
To uavhengige kohortstudier (betegnelse på studier der man følger en gruppe mennesker over tid og ser hvem som utvikler sykdom) har vist at det også er en sammenheng mellom kroppens Q10-status og muskelstyrke. Q10 er et koenzym som inngår i cellenes energiomsetning. Vi produserer selv det meste, men mengden faller med alderen. Dette kan også kompenseres for, gjennom tilskudd.
Slitasjegikt utvikler seg over mange år
Ved slitasjegikt forsvinner leddbrusken sakte, slik at knoklene gnisser mot hverandre. Når leddbrusken forsvinner danner knokkelvevet utvekster, mens leddbånd og leddkapsler blir tykkere og muskler og sener svekkes. Siden det ikke går nerver til selve leddbrusken kommer smertene fra omkringliggende vev som følge av press på knoklene, betennelser og spenninger. Om man allerede har utviklet slitasjegikt, kan et produkt med glukosaminsulfat være verd å forsøke.
Ekspertgruppe mener at glukosaminsulfat bør være førstevalget ved behandling av slitasjegikt
Det er viktig å skille mellom ulike glukose-molekyler. Det ser ut til at glukosamin produkter basert på glukosaminhydroklorid ikke har gitt de samme positive resultatene som glukosaminsulfat. Derfor har det over tid vært litt forvirring om effekten av glukosamin.
I henhold til en rapport laget ved en økonomisk uavhengig europeisk ekspertgruppe ESCO, European Society for Clinical and Economic Aspect of Osteoarthritis, bør tilskudd med glukosaminsulfat være et førstevalg ved behandling av slitasjegikt, snarere enn smertestillende medisin som er forbunnet med alvorlige bivirkninger og dødsfall. Forskerne fant også at glukosaminsulfat hemmer interleukin-1, som forårsaker betennelser og leddskader.
Samtidig er det viktig å velge glukosaminsulfat av legemiddelkvalitet, i motsetning til ulovlige utenlandske kosttilskudd som markedsføres på nett, der er det ikke finnes sikkerhet for effekten eller innholdet av skadelige stoffer.
|
En europeisk ekspertgruppe anbefaler nå glukosaminsulfat i stedet for smertestillende midler, ettersom glukosamin på sikt fjerner årsaken til slitasjegikt. |
Glukosaminsulfat som tilskudd og forventet effekt
Glukosaminsulfat produseres hovedsakelig av skalldyr. I de fleste vitenskapelige studier har doser på 1200-1.500 mg daglig blitt brukt. De fleste opplever en smertelindrende eller funksjonsforbedrende effekt i løpet av 2 til 6 uker. Noen mennesker merker først effekten etter 3 måneder. Hvis glukosaminsulfat har en positiv effekt innen tre måneder, lønner det seg å fortsette for å vedlikeholde leddbrusken. Hvis det ikke er noen effekt etter tre måneder, anbefales det vanligvis å stoppe med tilskuddet.
I prinsippet kan man også ta glukosamin i mindre doser, om man ønsker en forebyggende effekt. Spesielt hvis om man er oppe i årene, om det er slitasjegikt i familien, eller man har belastet leddene sine over tid.
Visste du at glukosaminsulfat bidrar til å gjenoppbygge brusk og hemme smertefulle betennelser?
Kilder:
Culvenor AG et al. Thigh muscle specific strength and the risk of incident knee osteoarthritis: The influence of sex and greater body mass index. PubMed 2017
Michael Nyberg, M et al. Leg vascular and skeletal muscle mitokondrial adaptations to aerobic high-intensity exercise training are enhanced in the early postmenopausal phase. Journal of Physiology 2017.
University of Birmingham. Increased levels of active vitamin D can help to optimize muscle strength. ScienceDaily 2017
Fischer Alexandra et al. Coenzyme Q10, Status as a Determinant of Muscular Strength in Two Independent Cohorts. Plos One 2016
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5132250/
Nelson AE et al.: A systematic review of recommendations and guidelines for the management of osteoarthrititis: The Chronic Osteoarthritis Management Initiative of the U.S Bone and Joint initiative. PubMed 2014
Keld Østergaard. Glukosaminsulfat. Medi-Com 2003
Glucosamine Sulfate vs Glucosamine HCL
https://www.systems4knees.com/knee-pain-solutions/glucosamine-sulfate-vs-glucosamine-hcl-which-works-better
A review of glucosamine for knee osteoarthritis: why patented crystalline glucosamine sulfate should be differentiated from other glucosamines to maximize clinical outcomes - Current Medical Research and Opinion -
http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1185/03007995.2016.1154521
