Selen og jern har ulike roller i forebygging av kreft, og det er viktig at vi ikke får for lite eller for mye!

Alle celler inneholder forskjellige selen-forbindelser som inngår i mange viktige funksjoner, og som har flere kreftforebyggende mekanismer. Som en antioksidant hindrer selen blant annet at jern utvikler noen av de farligste frie radikalene, som kan ødelegge cellenes DNA og føre til uhemmet cellevekst. Derfor er mangel på selen og for mye jern, en veldig farlig cocktail. Selv om jern er livsviktig, bør vi ikke ha for mye. Det er også viktig at det selen vi får gjennom kosthold og tilskudd er i en form som kroppen kan absorbere og bruke i hver eneste celle, slik at cellene er rustet mot kreftfremkallende stoffer.

Alle kroppens celler, rundt en billiard, er spesialisert til å jobbe ulike steder i kroppen. Cellemembranen fungerer som cellenes beskyttelse mot ytre trusler, og nesten alle interaksjoner mellom cellen og dens miljø, formidles av membranproteiner. I cellen er det en rekke organeller, som for eksempel arvemassen DNA, som slår av og på cellens spesielle funksjoner. Mitokondriene fungerer som cellens kraftverk, som omdanner matens kalorier til energi (ATP) ved hjelp av oksygen og Q10. Men alle cellene er sårbare, og noen av de verste fiender er de frie radikalene. De virker nesten som interne terrorister som kan forvandle de friske cellene til kreftceller, om de ikke har den nødvendige beskyttelsen.

Frie radikaler og antioksidanter er nøkkelord i utvikling og forebygging av kreft

De frie radikalene er et biprodukt av vår egen pust og mengden øker under stress, aldring, forgiftning, tobakksrøyk og bestråling. De frie radikalene angriper cellemembranene og de skaper kjedereaksjoner mellom cellene og inne i cellene, der de kan angripe cellenes DNA og mitokondriene. Vår eneste beskyttelse mot de frie radikalene er forskjellige antioksidanter, som inkluderer de essensielle næringsstoffene vitamin A, C og E, selen og sink, der selen spiller en spesiell rolle i forebygging av kreft. Noe som krever at vi får i oss nok av dette stoffet. På cellenivå virker selen som den aktive antioksidanten glutathione peroxidase, GPx, som cellens første beskyttelse mot de frie radikalene. Spesielt en type frie radikaler, hydrogenperoksid, som er et biprodukt av cellenes energiomsetning, er en sentral aktivator av noen svært farlige og skadelige frie radikaler.

For mye jern og mangel på selen er en farlig cocktail

Jern er en del av det hemoglobin i de røde blodcellene som forsyner kroppens celler og vev med oksygen. Men jern er også en katalysator for dannelsen av frie radikaler, og derfor må vi ikke få for mye. I mitokondriene i cellene kan jern forårsake en såkalt Fenton-reaksjon, der jern reagerer med hydrogenperoksid for å danne hydroksyl-radikaler, som er de farligste frie radikaler vi kjenner til.

Mitokondrier blir først angrepet av de frie radikalene

Hydroksyl-radikaler starter med å angripe mitokondrienes DNA, proteiner og membraner, med det resultat at energiomsetningen og andre funksjoner forstyrres, og cellene dør for tidlig. Derfor bør jern bare tas i en passende mengde, og det kan være lurt å sjekke sin jernstatus, som bør ligge på 40-60 ng/ml. Det er tilsynelatende mange som får for mye jern, spesielt ved overdrevent inntak av kjøtt eller unødvendige jerntilskudd. Og det er som oftest barn samt kvinner i fertil alder, som mangler jern på grunn av blodtap under menstruasjon. Vi må derfor ha passende mengder jern, uten å overdrive. Samtidig er det viktig å få nok selen slik at sporstoffet kan mette GPx antioksidantene, samt andre selenoproteiner, som har andre viktige roller i forebygging av kreft.

200 mikrogram selen-gjær kan redusere risikoen for kreft og dødsfall med over 50%

Den svenske kjemikeren Baron Jöns Jacob Berzelius oppdaget sporstoffet selen for 200 år siden, og moderne forskning er i rivende utvikling når det gjelder å dokumentere virkningen av selen for vår helse og dets evne til å motvirke inflammasjoner og kreft. Allerede i 1996 dokumenterte den amerikanske forskeren Larry Clark, i den såkalte NPC-studien (National Prevention of Cancer) at tilskudd med 200 mikrogram selen-gjær, som inneholder omtrent 30 organiske selen-forbindelser, kan redusere risikoen for flere vanlige krefttyper med 46-63% samt risikoen for kreftrelaterte dødsfall med 50%. På det tidspunktet ble forskerne oppmerksomme på at de selen-holdige antioksidantene GPx spiller en viktig rolle i å redusere de frie radikalene.

Kosttilskudd med selen-metionin virker ikke, og forsøk villeder

Dessverre henvises det ofte til SELECT-studien der man ga tilskudd med selen og vitamin E. Men her fant man ingen krefthemmende effekt. Dette skyldes blant annet at forskerne ga selen-tilskudd i form av selen-metionin, som i motsetning til selen-gjær ikke har vist spesifikke resultater mot kreft. Og i tillegg var det syntetisk vitamin E som ble brukt. Derfor er det misvisende at SELECT-studien brukes til å fraråde tilskudd med selen, i forbindelse med forebygging av kreft. Det burde i stedet for påpekes at tilskudd med selen-metionin ikke kan forventes å ha noen effekt, og i stedet bør man anbefale tilskudd med selen-gjær.

Selen-formen i tilskudd er altavgjørende

Som nevnt inneholder alle våre celler selen, og sporstoffet er involvert i rundt 30 selen-avhengige selenoproteiner som er viktig for energiomsetningen, stoffskiftet, immunsystemet, som antioksidant og i andre funksjoner. Selen-gjær inneholder også rundt 30 selen-forbindelser som er ganske like dem vi finner i våre egne celler, samt i matvarer som fisk, innmat, egg og paranøtter. Selen-gjær bidrar derfor ikke bare til selen-metionin, men også med selenoprotein P, metylselenocystein, selenocystein og andre forbindelser. Forskerne antar at metylselenocystein, som omdannes til metylselenol, kan være de mest aktive selen-formene i forebygging av kreft. Forskere fra Universitetet i København har nettopp gjennomført en fersk undersøkelse som avslører hvordan metylselenol hemmer spredningen av kreftceller som følge av stress i cellene og et avsporet immunsystem. Selen-gjær inneholder nettopp metylselenocystein, som ikke finnes i selen-tilskudd som bare inneholder selen-metionin, selenat eller selenitt. Som vi ser er selen ikke bare selen, og dette er viktig å være oppmerksom på, når man prøver ut enkle og uorganiske former som ikke gir positive resultater. Ledende forskere antar derfor at det er kombinasjonen av de forskjellige typer selen-former i matvarer og kosttilskudd, som er avgjørende for selenets funksjon og kreftforebygging.

Andre kjente kreftforebyggende egenskaper

Selen-forbindelsen selenoprotein P kan reparere DNA-skader og dermed forhindre at cellene utvikler seg til kreftceller. Selen styrker generelt immunforsvaret som skal angripe kreftceller. Andre selen-forbindelser nøytraliserer kreftfremkallende stoffer som kvikksølv. De forskjellige selen-holdige proteiner motvirker også to spesielle kjennetegn hos kreftceller. Det ene er en formidabel evne hos kreftcellene til å danne nye blodkar under spredningen. Det andre er kreftcellenes manglende evne til å begå programmert selvmord, såkalt apoptose, som er en prosess som vanlige celler skal gjøre når de ikke lenger er funksjonelle.

Lavere selen-status lenge før kreften oppstår

Det går ofte 10-15 år fra den første cellen muterer (endres), til svulster kan observeres. Samtidig gjør mangelen på selen cellene mer sårbare, slik at de lettere kan mutere og spre seg i kroppen. Flere store studier viser at forskjellen i blodets selen-innhold mellom kreftpasienter og sunne personer, eksisterer lenge før sykdommen oppstår. Siden kreft ofte bruker mange år på å utvikle seg, er selen derfor en viktig del av langsiktig forebygging.

Selen-mangel er utbredt i Europa

Jorden i Europa er generelt fattig på selen. Mangel på inntak av fisk og innmat bidrar også til et redusert inntak. Det antas at cirka 20% av den norske befolkningen får i seg mindre selen enn de offisielle anbefalingene. Røyking, alkoholmisbruk, kvikksølvforgiftning, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt kan også føre til lave selen-nivåer.

Hvor mye selen trenger vi egentlig?

De offisielle anbefalingene er satt til mellom 50-60 mikrogram per dag. Studier viser imidlertid at det ikke er nok til å mette selenoprotein P, brukt som markør for å måle blodets selen-status. For å mette selenoprotein P må du ha cirka 100 mikrogram selen om dagen, som er omtrent to ganger de offisielle anbefalingene. I forbindelse med kreftforebygging anbefaler flere forskere 200 mikrogram, som også ble brukt i NPC-studien, der risikoen for kreft og dødsfall ble redusert med cirka 50%. Studier der man har gitt 400 mikrogram selen om dagen har ikke vist en bedre effekt, og selen kan være giftig i store doser. Det anses å være trygt å ta opptil 300 mikrogram per dag, men det er neppe nødvendig.

Kilder:

Mercola. The role of Selenium in Cellular Health and Canser prevention. 2015
http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2017/01/15/selenium-role.aspx

Clark LC et al: Effects of Selenium Supplementation for Cancer Prevention in Patients with Carcinoma of the Skin. Journal of the American Medical Association. 1996

Klein EA et al. Vitamin E and the risk of prostate cancer: The Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama 2011.

Hagemann-Jensen Michael et al. The Selenium Metabolite Methylselenol Regulates the Expression of Ligands That Trigger Immune Activation through the Lymfocyte Receptor NKG2D. The Journal of Biological Chemistry. 2014.

Heath, J.C. et al: Dietary selenium protects against selected signs of aging and methylmercury exposure. Neurotoxicology, 2010.

Hertz Niels. Selen et livsvigtigt spormineral. Ny Videnskab 2002.

https://en.wikipedia.org/wiki/Free_radical_damage_to_DNA